Som dere kanskje har fått med dere skal det arrangeres NM i Sykkel i Bergen 26- 29 juni. Tempo etappene går på Sotra mens fellestarten på 200km går på Midttun. Helt sikkert en opplevelse som er verdt å få med seg. Blant annet kommer Thor Husovd, Kurt Asle Arvesen og Edvald Boasson Hagen. Løpet er siste oppkjøring før Tour de France for Hushovd og Arvesen: http://www.nettavisen.no/sport/sykling/article1992648.ece
Finner mer info her: http://www.sykkelnm2008.no
JR
Da er B-V fullført for første gang i historien for et Pils & Pedal medlem.
Turen startet i år ved Arenum pga veiarbeid på Festplassen. Oppover Fjøsangervegen prøvde jeg og et par andre å organisere en rulle, noe som viste seg å være umulig med 60 personer. Venstre felt gikk periodevis mye fortere enn høyre, folk byttet rekker hele tiden, glemte å gi beskjed når de lå sist etc etc. 2 ganger inn mot Trengereid hoppet kjeden av fremme og jeg måtte av sykkelen og få den på. Opp mot Gulbotn løste hele feltet seg opp og jeg og 1 siddis bestemte oss for å ta igjen et felt som lå foran. Det gikk veldig bra helt til han punkterte i 70kmt ned fra Gulfjellet. Så aldri mer til han, så da ble det en ensom ferd ned bakken der jeg tok igjen et felt fra gruppen foran.
Dette feltet var mye mindre (8-10 personer) og mye bedre organisert. Kjeden fungerte veldig bra på slettene og i bakkene opp mot Kvamskogen låste vi rulla og holdt jevnt god fart oppover. Fra 0-460 m stigning ila 10km var noe av det heftigste jeg har opplevd i nesten 30 graders varme og vindstille. Halvveis i bakken begynte jeg å få krampe i begge leggene + lårene. Så for meg at dette kunne bli en lang tur mot mål ettersom jeg enda ikke var halvveis. På toppen var feltet spredt litt, og ca halvparten kom gjennom lysreguleringen før det ble rødt lys. Jeg ble stående et par min å vente og når det endelig ble grønt kom det en ambulanse så politiet stengte vegen i begge retninger.
Det skulle liksom ikke stoppe her. I utforkjøringene ned mot Norheimsund havnet vi bak 3-4 campingbiler som hadde veeeldig god tid. De neste 10km lignet nok veldig mye på kamikaze-sykling. Bobilene ble forbikjørt og i tunellene så vi ikke en drit. Veldig få hadde slått på lysene og med solbriller og 70kmt måtte jeg stole 100% på at han som lå en halv meter foran og ved siden ikke fant på noe uforutsett. Nede i Norheimsund var feltet helt løst opp og jeg vekslet mellom å ligge bak biler og enkelt syklister, før jeg endelig fant en Ironman som jeg hang meg på 2-3 mil. Greit nok, men farten var for lav og når han i tillegg svinger inn til Kvandal for å spise blir jeg helt alene. Det ble noen fryktelig lange mil innover mot Granvin i ensom majestet og krampetendenser over hele kroppen bortsett fra nasen. Jeg kikket meg stadig tilbake i håp om å finne et felt, men neida. Ikke før Granvin kom tetfeltet fra min opprinnelige gruppe fra Bergen. Klarte heldigvis å henge meg på disse de siste km før Skjervet og inn til Voss. Da hadde jeg så krampe i leggene at det neppe kan ha vært særlig sundt å sykle videre. Lyspunktet var nedkjølingen av fossen i Skjervet, samt all publikum som stod på toppen og heiet. Det er nok det nærmeste jeg kommer Alpe d’Huez. Tror vi hadde snittfart på nærmere 40kmt fra Skjervet til Voss, så det svarer seg å ligge i felt! Total snittfart ble nok like under 30kmt.
Alt i alt var det en utrolig kjekk tur som absolutt frister til gjentakelse. Men neste år skal jeg starte mye tidligere i en mer organisert gruppe som har litt mer mål for dagen enn å komme i mål før solnedgang.
JR
